Tinker-hesten er et kjært barn med mange navn. Blant noen kan man nevne Gypsy Cob, Romany horse , Irish Cob og Coloured Cob.

Historikk:
Tinkerhesten er en veldig gammel rase/type hest. Det er sigøynere/"reisende-folk" i Stor-Britannia som har avlet fram rasen. Avlen har pågått slik at de for å få fram den type hest de ønsket, krysset inn flotte hingster av raser som Clydesdale, Shire, Fell, Dales, Connemara og Irish draught. Også andre raser ble brukt, men dette var nok de vanligste. For sigøynerne var styrke, farge og lynne det viktigste. De senere årene har resten av verden oppdaget tinkerhesten, og eksport har blitt vanlig. Nå avles det derfor mer eller mindre kun på tinkerhesten, av den typen de liker best. Hestene har aldri blitt stambokført, men mange sigøynere kan stammen på sine hester i hodet, og det på rams.
I dag er det ca 300 tinkerhester i Norge, og vi er i gang med registrering.



Rasebeskrivelse:
Tinkeren er en kort og kompakt hest av kaldblodstype. Den finnes i flere typer av størrelse og tyngde. De tyngste hestene skal ha en imponerende mengde hovskjegg. Hovskjegget er karakteristisk for tinkerhesten, men finnes i varierende mengde hos de lettere typene. De skal ha en fyldig man og hale med god lengde- rett eller bølget. De skal ha overdrevet kneaksjon i trav –dette sammen med man og hovskjegg gjør at de er et imponerende syn når de er i bevegelse.
Tinkerhesten skal ha et vennlig og rolig lynne, snill mot både mennesker og andre dyr.
Hodet bør være rett, men en svak romersk profil kan tillates. Øyne kan være både blå og brune.
Nakken skal være buet – spesielt skal dette være utpreget hos hingstene.

Farge:
Flekkete hester i alle varianter, men også ensfargede er vanlige. Alle farger unntatt albino er tillatt.

Høyde:
De forskjellige typene har forskjellige høyder, men alt fra ponny typen ned til 128 cm, og opp til stor hest på 170 cm er tillatt

Bruksområde:
Tinkeren ble avlet fram til å være en trygg og sterk kjørehest. De tyngste typene (også kalt vanner) ble brukt til å trekke de tunge husvognene. De lettere typene (også kalt grai og cob) ble mest brukt til å trekke mannens vogn, som reiste i forveien for husvognen for å handle osv. Altså en raskere hest. Samtidig ble hestene brukt til ridning, på ettermiddager og kvelder, av barna i familiene. Travløp var også vanlig på kveldstid..
I dag brukes tinkeren verden over som en familie- allroundhest. Den er en utmerket turhest, kløvhest, westernhest, super kjørehest, og gjør seg også bra på dressurbanen og lette sprangbaner. Den er også mye brukt i terapiridning



Tinkeren i resten av verden.

Det er ikke bare vi i Norge som har fått øynene opp for denne rasen. Danskene og Svenskene har mange hester, og etablerte foreninger for rasen. Tyskland og Holland er vel de landene der det er størst aktivitet, og mange hester. De har mange forskjellige registre for rasen.

Ellers er det er voksende interesse for tinkeren i Finnland , Belgia og Frankrike.

I USA finnes det også noen tinkere. Der borte er prisen på dem skyhøye. Over 500 000,- nkr. for en hest!! Dette gjelder også for en god tinkerhest i Stor-Britannia. Kjøper du hest fra en sigøyner-oppdretter må du regne med å betale over 100 000,- nkr for hesten.
Latcho Drum
Gypsy Gold,USA

Hentet fra Norsk Tinkerforening

Tinkeren