Vår filosofi

Her kan du lese litt om hvordan vi trener og om vårt syn på ting.

Håndering
Vi trener etter Natural Horsmanship prinsipper.
Det finnes vel få begreper som er tolket på så vidt forskjellige måter og har blitt så mye missbrukt som Natural Horsemanship.
For oss er NH enkelt og greit Komunikasjon på hestens eget språk.
Natural Horsemanship er ingen ny metode, det er heller ingen ridegren på lik linje med sprang og dressur.
Når noe av en eller annen grunn kommer på "moten" igjen, slik som det skjedde med NH for noen år tilbake blir resultatet litt blandet. Det er veldig positivt at så mange har fått øynene opp for Natural Horsemanship, problemet er bare at når noe blir så populært, dukker det opp "NH trenere" overalt, ikke alle har like god erfaring. Det er veldig lett å kalle seg NH trener nå om dagen og vi har selv vært på kurs med instruktører som desverre ikke kan betraktes som annet en "wannebee". men det var da litt lærerikt likvell siden vi lærte hvordan vi ikke skal gjøre ting.
Det finnes også kjente og erfarne "NH trenere" som praktiserer metoder som vi tar sterk avstand fra.
Hvor går grensen mellom negativ forsterkning og fysisk og psykisk straff/overgrep.
Mange unge/uerfarne mennesker reiser på sitt første NH kurs og ser en Join Up for første gang, det er lett å bli hypnotisert og faren for at vedkommne reiser hjem og praktiserer dette gang på gang på sin egen hest er stor.

Natural Horsemanship dreier seg om å lære hvordan hester kommuniserer med hverandre. For å få et harmonisk forhold til hesten må vi opptre som hestens leder i alle situasjoner, og gi den signaler og oppgaver den er i stand til å forstå og utføre.
Har vi ikke tilegnet oss nok kunskap om hestens språk vil det lett oppstå missforståelser mellom hest og menneske. Hesten kan lett oppfatte deg som urretferdig eller en ikke verdig leder.
Hester bruker minimalt med lyd i sitt språk, det er kroppspråket de kommuniserer med. Ved kun og utstråle trygghet og autoritet kan vi ta lederskapet over en hest, uten bruk av fysisk makt og ubehag.
Hesten ønsker seg en leder, hvis den ikke finner en leder i deg vil den selv ta over ledersakpet.

Hester med problemer
De aller fleste problemer vi opplever med hester er menneskeskapt, det er stort sett uvitenhet og dårlig komunikasjon som er årsaken til problemene.
Når vi skal jobbe med en "problemhest", uavhengig av hvilket problem vi har, må vi altid prøve å finne årsaken, det hjelper ikke å kunn "behandle symptomnene". En hest som bukker under ridning kan ha smerter i ryggen, eller den kan ha tatt over lederskapet til rytteren sin. Du ville vell ikke jobbet med disse problemene på samme måte?
Det er utrolig lærerikt å jobbe med slike hester, det dreier seg ofte om sterke personligheter som man virkelig må gjøre seg fortjent til å lede.

Bruk av godbit i trening
Dette er et tema som har vært mye diskutert i hesteverdenen, noen syntes det er juks å bruke mat som belønning, noen mener det fort kan bli farlig og andre igjen syntes det er et effektivt hjelpemiddel.
Vi mener bruk av godbit kan være et godt hjelpemiddel og en fin motivasjon for hesten, men kun hvis treneren har tilstrekkelig kunskap, klarer å lese hesten sin og ikke minst har et godt lederskap til den fra før.
Har man ikke det kan man risikere å få en "frekk" hest som napper og i værste fall havne i farlige situasjoner, mat kan ha en veldig sterk innvirkning på enkelte hester.
Man bør ikke gi godbiter fra hånden til en veldig dominant hest.

Trikstrening
Å trene triks med hesten sin kan være en kjempefin måte å få et nærmere forhold til den og det er også en bra avveksling fra annen trening.
Dessuten er det gøy, både for hest og menneske.

Noen triks er også bra for hesten fysisk, den for bedre kroppskontroll og strekker ut musklene.

Dominante og underdanige øvelser.
Steiling og spansk skritt er eksempler på triks/øvelser der hesten utfører dominans på menneskes kommando. Slike øvelser har mange fordeler og er blandt annet med på å styrke hestens sevtillit. Men man bør altid starte med å lære hesten underdanige øvelser som feks. kneling først. Grunnen til at kneling er en undedanig øvelse er fordi den setter hesten i en sårbar posisjon. Slike triks er rimlig ufarlige å lære hesten.
























Ridningen
Det er lett å glemme at hesten er ikke laget til å bære rytter.
Hestens rygg fungerer omtrent som en hengebro, den er konstuert for å bære stor vekt under seg (buken).

Når vi setter oss opp i salen forstyrrer vi hestens likevekt.
Hesten bærer mesteparten av vekten sin på framparten, når vi rir tillfører vi yttligre vekt der. Hesten "faller på framparten", og slitasje og ubehag er unnungåelig.
For at hesten ikke skal ta skade av ridningen må den lære å bære mer vekt på den sterke bakparten. Vi tror ikke det er mulig å tvinge en hest til å bære seg korrekt ved hjelp av skarpe bitt og hjelpetøyler. Hesten kan kun klare dette hvis den er avslappet og fri for smerter.
Det tar tid å forme en god ridehest, det har ingen hensikt å forhaste seg. Hvis man slurver og tar "snarveier" i treningen vil man ikke oppnå annet en en øderlagt hest, både psykisk og fysisk.

Følsomhet
Ingen hester er født harde i munnen eller sjenkedøde. Likevell finnes det så mange hester som "kun kan ris med harde hjelpere og sterkt utstyr".
En hest kan kjenne en flue som setter seg på den, hestens munn er utrolig følsom. Behøver vi virkelig bruke harde hjelpemiddler?
Der kunskapen slutter starter volden!
Hvis vi tar oss tid til å komunisere med hesten med små signaler fra starten av, vil det aldri bli behov for sterke kunstige hjelpere.
Kunstige hjelpere blir tatt i bruk når komunikasjonen svikter. Vi lærer hesten å ignorere det som er naturlig for dem å forstå (små signaler) og ender tilslutt opp med hester som kun responderer på sterkt press og ubehag.

Ridesporten i dag

"Det er det ytre som teller"
Den moderne konkuransedressuren vi har i dag er ganske langt ifra den gamle klassiske dressuren. trolig er hovedgrunnen til denne utviklingen skjedd fordi dressuren gikk fra å være en kunst til en konkuranseform. Desverre er ofte bivirkningene at man prøver å finne snarveier. Målet overskygger hensyn til hesten, vi mener det er veien til målet som er det viktigste og ikke målet i seg selv.

Vi driver en liten utradisjonell "rideskole".
Vi er Ikke utdannede rideinstruktører ved Starum, fordi den type ridning ikke passer sammen med våre prinsipper for ridning.
Vår erfaring kommer fra mange år i hestemiljøet, egenlæring, kurs og skolegang.
























Utstyr
Det er like viktig at alt utstyret vi bruker passer hesten som at treningen og håndteringen er korrekt. Det hjelper ikke om vi er aldri så flinke til å ri om salen gir hesten smerter.
Vi bruker for det meste bittløse alternativer på våre hester, da de aller fleste trives og fungerer langt bedre uten bitt i munnen.
Alle bitt er kunstruert for å gi hesten smerte!
Det finnes også bittløse alternativer som er veldig sterke og kan påføre hesten like store skader som et bitt kan.

Vi bruker mye bomløse saler på våre hester. Det finnes både fordeler og ulemper med disse salene. Trykket blir dårligre fordelt over hestens rygg, men til gjengjeld får hesten større skuldefrihet og rytteren får veldig god setekontakt.
Bomløse saler blir ikke brukt på lange turer.





















Vårt hestehold
Vi prøver å legge til rette for et mest mulig naturlig hestehold.
Hester er flokkdyr og har et sterkt behov for å være sammen med andre hester.
Det er naturlig for dem å tilbringe store deler av dygnet på å spise, derfor legger vi hovedvekt på godt grovfòr og har fri tilgang.
Hestene våre går på utegang i flokk. De har store innhegninger med variert terreng.
Det er ikke vanskelig å se at hestene trives godt og setter pris på å få være "hest".

De hestene som fungerer godt uten sko får gå barfot mest mulig. Det er ingen tvil om at det er best for hestens helse om den kan gå uten jernsko. Men det er ikke altid det fungerer godt i forholdt til vårt klima, underlag og bruk. Det gjelder å bruke sunn fornuft. Hestene skal ikke gå barfot til en hver pris! Ingen hester skal gå sårbente eller falle å slå seg på isen.

Vi mennesker tar ikke altid like mye hensyn til hestens naturlige behov. Mange hester står mye inne på boksen sin og får komme ut for å stå alene i en liten paddok iblandt.
Et slikt hestehold vil føre til misstrivsel, kjedsomhet og stress. I verste fall kan man risikere at hesten utvikter steriotype adferder som luftsluking og veving. Steriotype adferder er slettes ikke sjeldent å se hos hester i fangenskap, men eksisterer ikke hos villhester.

Vi tilbringer mye tid sammen med hestene også utenom ridning/trening. Det er viktig for oss at hestene ikke bare forventer å arbeide når vi kommer og henter dem.



















Hestemennesker
Vi følger ikke èn enkelt trener, men plukker med oss det vi føler passer for oss.
Noen av de hestemenneskene som har gitt oss mye kunskap og inspirasjon er:

Hempfling
Klaus Ferdinand Hepfling er vel den treneren vi føler vi har mest å lære fra.
Han er utdannet som kommunikasjonsforsker.
Hans første bok "Danse med hester" anbefaler på det sterkeste!
www.hempfling.com















Ellen Ofstad
En kjempeflink dame som det er mye å lære fra.
Hun fokuserer mye på motivasjon og bruker positiv forsterkning i sin trening.
www.ellenofstad.com

















Bent Branderup
Branderup er grunnleggeren for det vi dag kaller Akademisk Ridekunst. (barokkridning).
Han er en utrolig dyktig hestemann som har stor lidenskap for den gamle ridekunsten. Han har gitt ut flere bøker og reiser rundt og holder kurs i mange land. Deltok selv på helgekurs med han 2009


















.

Monty Roberts
Han har hovedvekt på negativ forsterning i treningen sin. Personlig syntes vi ikke like mye om alle metodene han bruker, men det er likevell mye å lære fra ham.
Har håndtert over 12.000 hester i sin karriere.
Forfatter av flere bøker.




















Andefalt litteratur:
Danse med hester - Av Klaus Ferdinand Hempfling
Mark Rashid - Med tanke på hesten
Akademisk Ridekunst - Bent Branderup
Hesteierens håndbok i natulig hovrøkt - Jamie jackson
Hvordan få det beste ut av naturlig hovrøkt - Pete Ramey

Filmer:
Horstrainers across borders
If horses could speak

Til sist må det sies at selvom dette er våre ideealer, er vi ikke perfekte, vi gjør feil og lærer av dem hele tiden.

"Man blir aldri utlært når det kommer til hest, den som påstår han ikke har mer å lære har bare stoppet å utvikle seg."



Copiright Vinje Hestesenter